Frostid kom i byrjun Oktobers og um sjoleytid er ordid aldimmt uti. Samt sem adur fann eg mig knuna til ad taka Marshrutkuna nidur i bae klukkan 19:00 og sinna ymsum erindum.
Einhver gleymdi vist ad kynna Russland fyrir nidurfollum. Tad byrjadi ad rigna nuna seinni partinn og bokstaflega allt er a floti. Sem tydir ad tegar eg fludi ur Marshrutkunni i midri umferdarsultu hoppadi eg beint ofan i 10cm mengunarbensinsdrullupoll og nadi tvi ad skvetta skit yfir mig alla. Eg komst heil upp a gangstett og tok stefnuna a Internetkaffid, en nei. Eg steig ofan i staersta skit sem eg hef a aevi minni nokkurn tima sed.
(Russar virdast vera mjog ahugasamir fyrir tvi ad hysa skrymsli i litlu tveggja ibuda holunum sinum)
Tetta tydir ad einmitt a tessari stundu sit eg i Russneskum internet kjallara i tolvu fra steinold, drullublaut alla leid upp a klobba og med tennan lika ilmandi skit klesstann a allri haegri loppinni a mer.
Ilmar svona eins stiflada klosettid heima hja mer.
DA, ja ljublju Rassiu.

en sem sagt ---> *S dnjom Razdenia*
Freyja er ordin 18 ara. Da, sbasiba.
Afmaelisdeginum eyddi eg i godum felagsskap erlendra skiptinema her i Tver. Florian, sem tid tekkid nu tegar, gaf mer loftbyssu i afmaelisgjof. T.e. Drapslega plastbyssu sem haegt er ad skjota med.
I tilefni dagsins skropudum vid oll i skolanum og eyddum deginum i loftbyssubardaga i midbae Tvers.
Eftirmiddaginn skruppum vid sidan inn a kaffihus sem for tvi midur ekki svo vel tar sem skot hljop af byssunni minni i einhverjum fiflalatum og endadi i hofdinu a einhverri Russneskri kellingu.
Og af eigin reynslu, tad er virkilega, virkilega, virkilega sart.
Vid hentum tvi 100 rublum a bordid og snorudum okkur ut.
Keyptum risastora sukkuladi koku a 150 kall, eg fekk ad heyra afmaelissonginn minn a taelensku, tysku og amerisku og svo OFT fra sjalfri mer a hinni godri lensku er kennd er vid is.


Dastatatsnja, ja pajedu v novgaradu, dritsatpjervaja najabrja.
Ta budjet vjesjela!.
Uvidjemsja, mai kharoshie.